Sette ritualer for barn og slitne foreldre

Hva gjør du når pjokk ikke vil sove? Du vet han er sliten, men han nekter å overgi seg til å sove.

 

"Jeg er tørst. En bok til. Hvor er bamsen min?"

Høres det ut som noe du har hørt før? Har du små barn, vet du sikkert hva jeg mener. Puttingritualet kan trekkes ut i det uendelige med et barn som trykker på alle knappene før han gir opp og roer seg ned.

Karen Kildahl, som er jordmor og søvnrådgiver Babyinstitutt, sammenligner putteritualet med en flyvertinne på et fly. Det høres sprøtt ut, men med to førskolebarn er jeg sikker på at Karen vet hva hun snakker om. 

Sette ritualer med kjærlig klarhet

Karen forteller med store armbevegelser om den gangen hun måtte ut og fly og flyvertinnen nektet henne å gå på toalettet fordi flyet skulle ta av. Uansett hvor mange ganger hun trykket på knappen i taket og prøvde å argumentere for en kjapp tur på toalettet, var svaret det samme. Så da flyet lettet var det med Karen på plass. Med flettede ben. 

Det handler selvfølgelig ikke om at vi skal nekte barna våre å gå på toalettet. Men opplevelsen på flyet inspirerte likevel Karen til en metafor: 

«Når du skal ut og fly, er det et hav av regler som må overholdes før flyet kan ta av. Du må sitte i setet ditt. Setet må stå oppreist og du må bruke sele. Sånn er det bare. 

Hvis du utfordrer reglene, vil du bli møtt av en vennlig, men målbevisst flyvertinne som gjentar reglene for deg. Flyvertinnen diskuterer ikke med deg, men gir deg en koordinert standardmelding. Hun er rolig og imøtekommende hele veien, selv når hun informerer om vanvittig farlige ting som fare for trykkfall i kabinen og eventuell nødlanding i sjøen. 

Etter å ha fløyet mange ganger, begynner du å lene deg inn i roen til flyvertinnen og slappe av. 

Men når en 3-åring skal sove, trykker han på alle knappene han kan komme i nærheten av, selv om han egentlig er sliten. Fungerer noen av knappene? Kan jeg få noe å drikke? Kan jeg få lov til å stå opp? Kan jeg få en bamse til i sengen?»

Kan du se hvor historien er på vei? Gjennom arbeidet som jordmor og søvnrådgiver har Karen Kildahl snakket med tusenvis av familier som sliter med søvnen på en eller annen måte. Med den erfaringen i sekken, nevner hun klarhet som et nøkkelord når det kommer til putteritualer:

«Den største tjenesten du kan gjøre for barnet ditt er å være tydelig. Det er ikke en kamp eller en maktdemonstrasjon. Det er kjærlig klarhet."

Ritualer hjelper til med å velge søvn

Det er ikke bare barna som trenger putteritualer. Vi voksne har også godt av ritualer før vi legger oss til hvile. Vi slipper inn kyllingene, låser inngangsdøren, pusser tennene og slår av lyset. Hjernen forberedes på at nå girer vi ned og roer oss ned.

Som voksne vet vi godt at vi må legge oss ned og vente på søvn. Ligg stille, hold kjeft, lukk øynene og la resten lande i kroppen. Det er nettopp disse ordene vi ofte hører oss selv si til barna når de skal sove. "Legg deg ned. Lukk øynene dine. Prøv å sovne."

Det kan være vanskelig å velge søvn. Hjernen vil ikke roe seg. Karen forklarer at søvn krever egenskaper:

«Du må akseptere at du må sove. Og da må du kunne være med deg selv, uten innspill utenfra. Selv mange voksne synes det er vanskelig å finne ut av det.»

Hjernen strekker bena for å sove

Det er spesielt tre prosesser i hjernen som strekker bena for søvnen vår. Dette gjelder både barn og voksne.

Det første er sulthormonet ghrelin, som holder hjernen våken når vi er sultne. Det kan vi gjøre noe med.

Den andre er dopamin. En vanedannende nevrotransmitter vi produserer når vi ser noe spennende eller lærer noe nytt. Nettopp derfor kan det være fornuftig å lese den samme boken for barnet hver kveld. Spørsmålet er da hvor mange ganger du kan lese The Three Buck Shower før du i det hele tatt blir kviser. Men hvis det hjelper barnet ditt til å roe seg ned og velge søvn, kan det være verdt et forsøk.

Bruk en, for eksempel seng lomme å oppbevare bøker, bamser eller annet som du bruker til akkurat ditt putting-ritual. Så er det også litt gjenkjennelighet i det. 

Den tredje tingen som holder oss våkne er hypokretin. En kompleks størrelse som jeg ikke bør gjøre meg for lur på. For enkelhets skyld kan vi kalle det kosehormonet. Vil du forhindre at kosehormonet tar over kosen, kan du holde deg til de ritualene du har valgt. Det kan for eksempel være én bok og to sanger. Ha det gøy i stua og sett på soverommet. Med flyvertinnens kjærlige klarhet.

Ole Lukøjes tryllestøv slipper søvn

Tenk om Ole Lukøje kom innom og strødde søvnhormoner og gode drømmer over barna våre. Det kan vi lengte etter når vi sitter der på sengekanten med et barn som er så trøtt, men ikke vil gi seg til å sove. 

Faktisk er det ett søvnhormon som vi kan hjelpe på veien, nemlig melatonin. Eller «Ole Lukøjes tryllestøv» som Karen kaller det. Når det har vært mørkt en stund, frigjøres melatonin og søvnen hjelpes på vei. 

Hvis det må være litt lys i rommet, prøv å finne et nattlys som lyser rødt. Søvnhormonet er fornøyd med det varme, røde lyset. Vi lever da med bordellstemningen. Så lenge babyen sovner.